Her finner du ofte stilte spørsmål om Musikerutdanningen.

Hva skiller Musikerutdanningen fra andre musikkutdanningssteder?
Mens de fleste musikkskoler og konservatorier jobber utfra den klassiske tradisjonen, eller med jazz, har vi fokus rettet på populærmusikk. Vi er en utøvende utdanning innen populærmusikk, med nære kontakter i ulike deler av musikkbransjen.

Er det en praktisk eller teoretisk utdanning?
Vi er en praktisk utøvende utdanning, og vi skal dyktiggjøre utøvende musikere. I tillegg til praktiske ferdigheter er det viktig å tilegne seg teoretiske kunnskaper og gode holdninger dersom en vil arbeide som musiker. Derfor utfordrer vi studentene våre på ikke å konstruere noe motsetningsforhold mellom praksis og teori: De teoretiske kunnskapene skal hele tiden praktiseres, og praktiske ferdigheter trenger teoriforståelse for å settes i system.

Har dere andre innfallsvinkler også til de tradisjonelle musikkfagene?
Ja, her er noen eksempler: I musikkhistorie lærer du bare om det 20. århundres musikk, og vi trekker tråder mellom klassisk samtidsmusikk, jazz og populærmusikk. Harmonilæreundervisningen tar utgangspunkt i pop og jazz. Du lærer å arrangere f.eks. strykere og blåsere som pålegg til et band. I hørelære stiller vi musikalsk diagnose på lydbilder og jobber med auditiv analyse.

Er det vanskelig å komme inn?
Vi tar inn ca. 45 studenter på første studieår. Av disse pleier ca. 40 å søke seg videre til 30 plasser ved andre studieår. Den sterkeste konkurransen for tiden er på vokal og el-gitar. Svært mange av søkerne har bakgrunn fra MDD på videregående skole, og/eller folkehøgskole med musikklinje, men dette er ikke noe krav. Inntaket er basert på opptaksprøve. Opptaksprøvene foregår medio mai—medio juni.

Hva er gjennomsnittsalderen?
Vi har flest studenter i alderen 19 – 22 år, men også en del litt eldre studenter. Alle må ha fylt 18 år.

Hvor mye hovedinstrumentundervisning får jeg?
Alle studenter får ukentlig en halvtime individuelt, og to timer sammen med resten av sin instrumentgruppe. Dessuten kommer hovedinstrumentlærerne på studentkonserter for å gi tilbakemelding på hvordan du spiller sammen med andre. Det er også flere besøk av gjestelærere på de ulike instrumentene. På andreåret er det mulighet for utvidet hovedinstrumentundervisning.

Kan jeg som student bruke øvingslokaler på skolen?
Øvingslokaler er tilgjengelige på kvelden også utenom vanlig arbeidstid. Vi har 6 lydisolerte øvingsrom for band, noen mindre øvingsrom, samt en moderne utstyrt Digitalsuite med blant annet. ProTools som brukes av andreårsstudentene. Dessuten samarbeider mange musikk- og lydteknikkstudenter i Lydteknikerutdanningens studioer.

Får jeg studiepoeng?
Utdanningen er ikke godkjent etter den norske universitets- og høyskoleloven, og gir derfor ikke formalkompetanse i form av studiepoeng. Nivået ligger i dag likevel i stor grad på et høyskolenivå, ikke minst som følge av dyktige studenter og bransjeaktive lærere med en høy faglig standard. Eksempler som bekrefter dette, er at vi siden 2005 har vi hatt et samarbeid med University of Wolverhampton som gir våre studenter adgang til å innpasse sine to år fra NISS i deres BA (Hons) Popular Music og BA (Hons) Music Technology and Popular Music, slik at du har en mulighet til å oppnå en bachelorgrad ved UoW på ett år i England etter fullført utdanning i Norge (2+1-ordning), og av våre studenters suksess i arbeidsmarkedet.

Er miljøet bra?
Musikerutdanningen scorer svært høyt på evalueringer, både på faglig nivå og utbytte, og på trivsel. Høsten 2007 svarte hele 90 % av studentene ja på spørsmålet om de kunne anbefale sin utdanning til andre.

Hvilke fordeler ligger i at Musikerutdanningen er en del av NISS?
I arbeidslivet jobber musikere ofte sammen med lydteknikere, tv-folk, filmfolk, lysdesignere, skuespillere osv. Alle disse faggruppene møter du allerede som student på NISS. Vi har flere prosjektuker i året hvor vi jobber tverrfaglig, og ikke minst kan studentene selv skaffe seg både kontakter, oppdage sammenhenger og felles fagspråk, og utvide sin egen kunstneriske horisont utover bare musikkfaget. Tidligere studenter framhever at betydningen av nettverket de skaper som NISS-studenter er av stor verdi for dem i arbeidsmarkedet.

Hvilke kontakter gir Musikerutdanningen til musikkbransjen?
Ja, det legger vi stor vekt på. Vi har et eget fag som heter Bransjekunnskap, som gir den viktigste informasjon man trenger for å orientere seg i musikkbransjen. Våre lærere er aktive som musikere og produsenter, og vi bruker en rekke ulike produsenter som veiledere i våre prosjektuker. To ganger i året har vi Demopanel, hvor representanter for platebransje, media eller arrangører kommer hit og gir sin vurdering av demoer som våre studenter har laget. Av og til arrangerer vi også eksklusive møter med kjente artister og musikere, uten presse til stede. Blant de som har vært her, er Bertine Zetlitz, Briskeby, Jahn Teigen, Little Steven, Bjørn Eidsvåg, Lars Lillo-Stenberg og Morten Harket.

Kan jeg jobbe ved siden av studiene?
Vi regner at studiet krever stor arbeidsinnsats og at du i utgangspunktet må tenke at det krever minst en full arbeidsuke å få fullt utbytte av studiene. Ja, du kan arbeide noe, og mange av våre studenter må jobbe ved siden av. Har du et arbeid som kan tas når du har tid, er det det beste.

Får jeg jobb etter å ha gått på Musikerutdanningen?
Det går fint an å være frilans-musiker uten å ha gått på skole, og vi kan ikke love hverken at du blir musiker eller at du får jobber. Vi driver heller ingen "popstjerne-fabrikk". Å jobbe med musikk er et usikkert yrke, der nesten alt er opp til deg selv. På Musikerutdanningen får du daglig mange muligheter, gode kontakter, og du kan tilegne deg kunnskap, ferdigheter, holdninger og arbeidsrutiner som kan gjøre det lettere for deg å jobbe seriøst og målrettet med musikk. Studiet gir en faglig fleksibel plattform for et yrkesliv hvor bredde, allsidighet og initiativ er vesentlige faktorer. Vi ser stadig oftere at tidligere studenter spiller, lager plater, etablerer spennende prosjekter, og markerer seg på ulike måter i musikkbransjen. Våren 2006 deltar for eksempel en tidligere student på Zoom-turnéen, to band hvor tidligere studenter spiller ble nominert til Spellemannsprisen i klassen Årets nykommer. Mange MU-studenter har spilt på by:Larm de siste årene, og en student ble tatt med i Urørt-finalen i fjor etter et Demopanel på MU.

Når kan jeg høre studentene spille?
Følg med på hjemmesida for datoer. På hjemmesida kan du også lytte til eksempler på innspillinger fra skolens studio, laget i samspill-prosjektukene.